Norges Pelsdyralslag

Velkommen til Pelsdyrbonde.no

Du er kanskje nysgjerrig på hvordan det ser ut på en pelsgård. Eller hvordan det er å være pelsbonde.
Her kan du finne svarene på dine spørsmål, møte noen av våre bønder
og finne ut hvor din nærmeste gård er hvis du har lyst å komme på besøk!

Livet på gården

Bli med inn på gården

Våre dyr skal ha det bra og våre bønder er en del av en moderne landbruksnæring. Derfor har vi avlagt fem løfter som skal gå gjennom alt vi gjør.

  • 1

    Vi setter dyrenes velferd først

    Dyrene våre skal ha det bra. Derfor jobber vi hver dag med å ivareta god dyrevelferd. I likhet med annet husdyrhold sikrer vi en kontinuerlig utvikling av dyrevelferden i tråd med endringene i samfunnets krav og forventninger til moderne husdyrhold og driftsformer.

    — —
  • 2

    Vi er åpne for alle som ønsker å vite mer om pelsdyrnæringen

    Vi er stolte av næringen vår og ønsker at flere skal få innsikt i hvordan vårt husdyrhold er. Vi er opptatt av å formidle kunnskap om pelsdyrholdet og dyrevelferden, blant annet gjennom «Åpen pelsdyrgård».

    — —
  • 3

    Vi øker kunnskapsnivået i og om pelsdyrnæringen

    Kunnskap om godt dyrehold er avgjørende for at vi, veterinærene og Mattilsynet skal gjøre en best mulig jobb. Derfor tar vi i bruk ny forskning for å modernisere husdyrholdet. Vi bidrar til at forskningen øker kunnskaps-nivået på blant annet avl, lynne og dyrenes oppstallingsmiljø. I tillegg jobber vi for å få mer plass til pelsdyrhold i husdyrrelaterte utdanninger.

    — —
  • 4

    Vi løfter næringens etiske standard internasjonalt

    Næringens egne handlingsplaner for dyrevelferd har bidratt til utviklingen av en profesjonell næring som har dyrevelferd høyt på dagsorden. Vår egen sertifiserings-ordning, FarmSert, inkludert Helsetjenesten for pelsdyr, gir konkrete velferds- og helsemessige resultater. I det europeiske dyrevelferdsarbeidet Welfur er Norge et foregangsland innen pelsdyrhold.

    — —
  • 5

    Vi bidrar med bærekraftige arbeidsplasser i hele Norge

    Pelsdyrnæringen konkurrerer på et fritt verdensmarked og bidrar med eksportinntekter. Dette styrker det norske landbruket og gir oss flere ben å stå på. Samtidig bidrar pelsdyrgården til et bærekraftig landbruk på steder med få andre muligheter. Avfall fra slakterier og fiskeoppdrett blir til fôr for pelsdyrene, som i neste omgang skaper et biologisk nedbrytbart produkt med lang levetid.

    — —

Besøk en pelsdyrgård

karta_storPelsdyrnæringen er en åpen husdyrproduksjon. På lik linje med andre husdyrproduksjoner produseres det produkter for å dekke menneskers behov. I vårt tilfelle er dette produktet pels, både fra mink og rev. Det er viktig for næringen at vi kan vise til god dyrevelferd. Her finner du mobilnummer som du kan sende SMS til for å besøke en gård i ditt distrikt.

Vi åpner derfor dørene til gårdene våre hvis du vil se hvordan dyrene har det. Her vil du selv se og oppleve at dyrevelferden blir ivaretatt på en god måte. Det er bare å ta kontakt med oss så er vi behjelpelige med å finne en gård du kan besøke.

Ring en av våre besøkstelefoner i regionene for avtale:

Kontakt Norges Pelsdyralslag tlf. 47 80 72 00 eller epost: post@norpels.no

Spørsmål du lurer på

Er det noe du lurer på og ønsker mer informasjon om?
Se på våre «spørsmål og svar»! Kanskje finner du akkurat det du er på utkikk etter.

NOU om Pelsdyrnæringen

Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?
Les mer

Er rev og mink ville dyr?

Det er forbudt ved lov å holde mink og rev som ikke er født i en pelsdyrgård som husdyr. Reven og minken som lever i norske pelsdyrgårder er resultatet av nesten hundre års avl. Oppdrett av pelsdyr startet på slutten av 1800-tallet, og de første pelsdyrgårdene i Norge ble opprettet på begynnelsen av 1900-tallet. Siden den tid har oppdretterne avlet videre på de dyra som var best tilpasset livet i pelsdyrgården.

Vitenskapelige mål på domestisering viser at pelsdyra allerede nå er godt på vei mot det nivået vi finner hos andre husdyrarter. Dette gjelder både såkalte genetiske markører opp mot ville artsfrender, samt fysiske mål av hjernestrukturer.

Er det ikke dyreplageri å holde reven og minken i bur, når de i vill tilstand har flere kvadratkilometer å bevege seg på?

Viltlevende pelsdyr kan, i perioder med dårlig mattilgang, streife over store områder på leting etter mat . Er mattilgangen god, benytter dyra et langt mindre område og bruker større deler av dagen til hvile. I en pelsdyrgård har pelsdyrene, på lik linje med andre husdyr, et begrenset område å bevege seg på, men dyrene har god tilgang på mat, og forsøk har vist at berikelser av burmiljøet er langt viktigere for dyrenes velferd enn økning av burstørrelsen.

Norsk pelsdyrnæring har i lang tid arbeidet for økt berikelse av burmiljøet, både til rev og mink. Av burberikelser kan nevnes ligge- og klatrehyller, utforsknings- og aktivitetsobjekter, samt fleksible burløsninger som gir dyrene tilgang til økt burareal i perioder av året. Det er også gjennom hundre år selektert på dyr som fungerer godt i bursystemer, og forsøk har vist at det er store genetiske og anatomiske forskjeller på viltlevende pelsdyr og dagens farmdyr.

 

Viser mink og rev i norske pelsdyrgårder unormal atferd?

Dersom unormal atferd defineres som stereotypier, er forekomsten av dette svært lav hos pelsdyr i Norge. Registreringer gjort i forbindelse med næringas kvalitetssikringssystem viser at 0.83% av sølvreven og 0.01% av blåreven har avvikende atferd. Hos mink er tallene enda lavere, ifølge danske undersøkelser.

Defineres unormal atferd som fryktatferd, er bildet mer komplisert. Spesielt reven kan vise fryktreaksjoner mot mennesker. Hos mink er denne typen atferd i løpet av de siste ti åra erstattet med utforskende og nysgjerrig tillitsfullhet. Dette skyldes at oppdretterne har vektlagt rolig gemytt i avlen. Næringa jobber målrettet for å få til samme utvikling hos rev som vi har fått til hos minken. Dette arbeidet har pågått i flere år, og viser allerede gode resultater.

Defineres unormal atferd som forventningsatferd, for eksempel i forkant av fôring, er dette noe som forekommer hos alle husdyr. Forventningsatferd kan synes ganske voldsom og lite målrettet, men blir av de fleste forskere karakterisert som en positiv stressopplevelse for dyra. Hos pelsdyr starter denne atferden når dyra hører fôringsmaskinen.

Hvorfor dreper oppdrettsrev av og til valpene sine?

Alle husdyr som får kull som består av flere unger (gris, hund, katt, rev) fjerner instinktivt svake og /eller dødfødte individer i perioden omring fødselen. Mekanismene rundt dette er fortsatt ikke fullt ut forstått. En teori går på at mødrene gjør det for å hindre luktutvikling og dermed avsløre et eventuelt hi for fiender.

Under normale oppdrettsforhold er valpedrap svært lite forekommende hos begge våre revearter (blårev og sølvrev). I de tilfellene der det forekommer skjer det som regel i etterkant av en spesiell og plutselig, ytre påvirkning (overflyvning, sprengningsarbeid osv.) som dyra ikke er vant til.

Det er mange myter knyttet til valpedrap hos rev. Forskning fra 1980- og 90-tallet som hadde til hensikt å bevise teorier rundt flokkatferd og dominansforhold, klarte gjennom flere generasjoners renavl å få fram individer som viste enten total dominans eller underdanighet. Ble slike tisper satt ved siden av hverandre i vanlige, konvensjonelle bursystemer, ville de underdanige tispene ødelegge egne valper/kull. Dette har blitt brukt som bevis for at oppdrettsrev fortsatt bærer med seg egenskaper fra flokkatferd som blant annet er kjent fra ulveflokker. Dette er ikke individer man finner i en vanlig pelsdyrgård.

Lider rev og mink som holdes på pelsdyrgårder i Norge?

I dagligtalen brukes ordet lidelse om noe som er smertelig og som varer over tid. Brukes en slik definisjon opp mot hold av pelsdyr, kan vi ikke si at pelsdyr lider. Næringas kvalitetssikringssystem innebærer blant annet regelmessig besøk av veterinær. Dersom dyra blir utsatt for lidelser, vil systemet fange opp dette. Nystartere deltar i fadderopplegg med varighet over ett år, der dyrevelferd og riktig stell vektlegges spesielt.

Lar en lidelse omfatte mer enn smerte over tid, blir fort begrepet knyttet opp mot subjektive oppfattelser. Overfører vi et husdyrs eller kjæledyrs frihetsberøvelse til oss selv, ville vi lett kunne definere alt dyrehold som lidelse.

Hvordan kan reven utfolde sin naturlige atferd i et nettingbur?

Å ha husdyr medfører en frihetsberøvelse for dyret. All frihetsberøvelse medfører en innskrenking i dyrets mulighet til å utføre naturlig atferd. Ved å berike miljøet til husdyra kan man øke muligheten for naturlig atferd. Hos pelsdyr gjøres dette ved burberikelser i form av aktivitetsobjekter og tyggepinner, samt mer kompliserte bursystemer som klatrebur, liggehyller, toppkasser og fleksible bursystemer.

Trenger vi egentlig pelsdyrnæringa i Norge?

Pelsdyrnæringa er ingen stor næring i Norge. Internasjonalt er etterspørselen etter pelsprodukter stor. I Norge har vi et strengt regelverk og myndigheter som sørger for at regelverket blir fulgt. Dette gjør at vi kan produsere pels på en kontrollert måte som sikrer dyras velferd. Ved å sørge for å ha en kvalitetsproduksjon av pelsdyr i Norge, er vi med å sette standarden for verdens pelsdyrproduksjon og sørge for å forsyne markedet med skinn vi kan dokumentere er produsert på en dyrevennlig og kontrollert måte.

Fôret som benyttes til pelsdyr lages fra råvarer som normalt ikke har annen bruksverdi. Uten pelsdyrnæringa ville disse råvarene fort ha blitt både en økonomisk og miljømessig belastning.

Kan man ikke bare kle seg i noe annet som er like varmt?

Pels er spesielt fordi vi produserer et populært produkt ut fra et råvaregrunnlag samfunnet ikke har bruk for, men må bli kvitt. Vi ender opp med et produkt som er en miljøvennlig, fornybar ressurs, og som mange mennesker oppfatter som både pent og unikt.

Har antall hastevedtak fra Mattilsynet økt i 2014?

Mattilsynets årsrapport for 2014 fastslår at de fleste dyreholdere i pelsdyrnæringen oppfyller kravene i regelverket.

I årsrapporten gjør Mattilsynet også oppmerksom på at det ikke er slik at alle hastevedtak gjelder syke eller skadde dyr. Hastevedtak inneholder også tilfeller hvor det er oppdaget at et mindre alvorlig avvik, som ikke er knyttet til dyrenes helse, og som ikke har blitt utbedret fra et tilsynsbesøk til det neste. På grunn av omlagte rapporteringssystemer og en feilkilde i fjorårets materiale ikke kan sammenligne statistikken direkte med tidligere år. Tallene over kan derfor ikke brukes til å trekke ut en trend.

Mattilsynets årsrapport viser at selv om antall varsel om vedtak har gått noe ned, er det en økning på elleve hastevedtak fra 2013 til 2014. Åtte av hastevedtakene stammer fra ett konkret husdyrhold som ble satt under ekstra oppfølging. Gården ble avviklet i 2014.

NPA har hatt en konstruktiv og tett dialog med Mattilsynet for å sikre at dyrevelferden ble godt ivaretatt. I dette tilfellet var man enige om at avvikling var eneste alternativ. Ifølge Mattilsynet er det under normalt driftsforhold ikke høyere forekomst av skader og sykdom blant norske pelsdyr enn i annet husdyrhold. Selvfølgelig har vi et ønske om at det skal være null hastevedtak. Men med over en million pelsdyr i Norge er det umulig å garantere at det ikke kan oppstå sykdom eller skade.

Hvordan blir rev og mink avlivet?

Mink og rev avlives ved hjelp av de mest humane metodene innen norsk husdyrbruk. At pelsdyr avlives på gården gjør at de unngår den ofte lange og stressende transporten til et eventuelt slakteri. Alt foregår i kjente omgivelser.

Rev avlives med strøm, ved at elektroder plasseres i endetarm og munn. Undersøkelser har vist at reven på denne måten er bevisstløs på under 0.2 sekund, og død i løpet av sekunder.

Mink avlives med gass, ved at dyret slippes ned i en tett kasse med en bestemt konsentrasjon av enten karbondioksid eller karbonmonoksid. Minken sovner og blir bevisstløs i løpet av sekunder, og død innen ca. et halvt minutt.

Både mink og rev avlives ved veldokumenterte og godt utprøvde metoder som også benyttes på andre husdyr.

Fakta om arbeidsplasser

  • I følge NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning) har pelsdyrnæringen 450 årsverk (350 i primærproduksjonen), det er betydelig mer enn 273 som tallet fra Dyrevernalliansen viser.
    • Sysselsetting inkluderer ikke bare oppdrett av pelsdyr, men også tilknyttede næringer som pelsdyrfôrproduksjon, forsking og lignende samt at virksomhetene gir ringvirkninger i lokalsamfunnet.
  • Dyrevernalliansens viser til nedgang i antall pelsdyrbønder i Norge. Dette mener vi er tatt ut av kontekst. Det har vært nedgang i hele landbruksnæringa. Siden 1999 har det vært en nedgang på 27200 bruk.
  • Det er 300 pelsdyrgårder i 2014. Under de siste fem årene er det 54 nye oppdrettere og av disse har 35 bygget helt nye pelsdyrgårder.
  • Mange bønder driver med pelsdyr som attåtnæring til annen landbruksproduksjon. Det viser at pelsdyrnæringa i mange distrikter gir bønder flere ben å stå på, for derigjennom å sikre inntektsgrunnlaget på enkeltgårder.

Hvor ligger gårdene?

  • Norske pelsdyrgårder ligger i all hovedsak i distriktene og er i så måte viktig for å opprettholde arbeidsplasser og spredt bosetting
  • I flere lokalsamfunn er oppdrett av pelsdyr en betydelig næring. For eksempel sysselsetter næringa i Oppdal i Sør Trøndelag 50-70 årsverk.
  • Mink er mer sentralisert enn rev. Over halvparten av revetispene er i BA-sone 4 eller 5, det vil si de minst sentrale strøkene.
    • Mink finnes i stor grad (66%) i sone 1 for BA sentralitet
    • Rev finnes mer i BA-sone 3 (24%) og 4 (49%)
  • Mesteparten av pelsdyrnæringen drives i områder uten vilkår for korndyrking

Økonomi i pelsdyrnæringen

  • Den norske pelsdyrnæringen omsetter årlig for om lag 500 millioner kroner og bidrar med nesten 300 millioner kroner i årlig verdistigning.
  • Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) beregnet i november at en avvikling av pelsdyrnæringen vil utløse et erstatningsbeløp på 7,45 milliarder.
    • NILF har brukt 4% kalkulasjonsrente, som er vanlig ved beregning av offentlig erstatning.
    • NILF sammenligner sine beregninger med de gjort i Nederland og finner at tallene for Norge er på linje med utregningene for Nederland.
  • Det er riktig at det er konjunkturer i næringen. Det er alle oppdrettere kjent med, og mange har drevet lønnsomt i flere tiår. Dette kjennetegner handelen på verdensmarkedet.
  • Det er fire norske pelsdyrfôrproduksjonsanlegg. Samlet omsetning for disse var om lag 244 millioner kroner i 2013 (Brønnøysundregisteret)

Tilskudd til næringen

  • I Norge er dette til fraktutjevningstiltak slik at det er like lønnsomt å drive i Melhus som i Leirfjord. Altså gir det samme pris uavhengig av avstand fra fôrproduksjonsanlegg til gård. Har også positiv miljøeffekt, ved at det bidrar til forbruk av slakteavfall og fiskeavfall
  • Næringen mottar også støtte til avløser i forbindelse med ferieavvikling slik at også pelsdyrbønder får rett på ferie som i annet husdyrhold.
  • Maksimalt avløsertilskudd er kr 72 000 per år per bruk i 2014.
  • Om det blir forbud mot pelsdyr eller avviklet avløsertilskudd vil innsparingen være 13,7 millioner kroner.

Inspeksjoner og tilsyn

  • 80% av Mattilsynet sine inspeksjoner er uanmeldte
  • Generelt er det under normale driftsforhold ikke høyere forekomst av skader og sykdom blant norske pelsdyr enn i annet husdyrhold

Avl og domestisering

  • Norske pelsdyr er tilpasset liv i bur gjennom 100 generasjoner med avl.
  • Det har vært avlet på lynne og vært en fremgang selv om den ikke er tilfredsstillende dokumentert. Lynneundersøkelsen 2011 viser at mange bønder er kommet langt, mens andre ikke tilsynelatende har vektlagt lynne godt nok i sitt avlsarbeid. NPA har fullt fokus på dette.
  • En kartlegging av lynne hos mink som Universitetet for miljø- og biovetenskap gjennomførte i 2011, viste at kun 0,2 % av norsk mink ble kategorisert som aggressive.
  • Rev og mink er avlet for å tilpasses liv i husdyrhold som andre husdyr. Mange essensielle egenskaper har stor arvbarhet, og våre domestiserte husdyr er vesentlig forskjellig fra sine viltlevende artsfrender.

Burareal

  • Sammenlignet med andre husdyr har pelsdyr et større areal og volum å bevege seg på sett i forhold til kroppsstørrelse.
  • De fleste mink i dag går på bur med areal på 0,27 kvm eller større, enten som enkeltdyr eller to og to. I klatrebur som har nesten dobbelt areal, kan man ha minken i større sosiale grupper. Reven holdes i større eller mindre sosiale grupper store deler av året tilpasset dyras årssyklus. Burarealet er 2 kvm for tispe med valper, og 1,2 kvm for valper som går to og to.

Pelsdyr i andre land

  • På verdensbasis er det totalt 16 revefarmer og 14 minkfarmer som har avsluttet eller flyttet sin produksjon som følge av endrete regler eller eventuelle forbud.
  • Totalforbud mot pelsdyroppdrett finnes kun i Storbritannia og Østerrike.
  • Enkelte land som aldri har drevet med pelsdyroppdrett har laget strenge reguleringer, men disse fremstår som symbolpolitikk i og med at pelsdyroppdrett aldri har vært aktuelt der.

Næringens rolle i landbrukskjeden

  • Over 50 000 tonn fiskeavskjær og slakteavfall fra matindustrien videreforedles til pelsdyrfôr.
  • Pelsdyrskrotter blir benyttet i produksjon av biodiesel.
  • Alternativ bruk av avskjær kan være til hunde- og kattefôr, men NILF er usikre på hvor mye mer slakteavfall kjæledyr kan avta.

Faginstansers syn på næringen

  • Veterinærforeningen uttalte «bør vurderes avviklet» men fikk stor motbør i egen organisasjon for denne uttalelsen, bla annet fra flere fylkeslag.
  • Vitenskapskomiteens hovedkonklusjon er at pelsdyrnæringen er akseptabel med lav risiko for lidelse.

Pelsdyrutvalget

  • Satt ned av den rødgrønne regjeringen. Videreført av den borgerlige regjeringen. Har støtte i fem partier hvorav noen er tilhengere og noen er motstandere av næringen.
  • Utvalget er bredt sammensatt av en fylkesmann/økonom, instituttstyrer ved Universitet for Miljø- og biovitenskap, dansk pelsdyrforsker, sivilagronom/landbruksdirektør, miljøvernsjef og veterinærer.
  • Leverer sin NOU 15. desember.

Bønder i media

 

press_bjorn_kjetil

TV 2
Bjørn Kjetil satser stort på minkoppdrett
Les mer

press_wegard

NRK
Flere unge starter pelsdyroppdrett
Les mer

Back to Top