Norges Pelsdyralslag

Velkommen til Pelsdyrbonde.no

Du er kanskje nysgjerrig på hvordan det ser ut på en pelsgård. Eller hvordan det er å være pelsbonde.
Her kan du finne svarene på dine spørsmål, møte noen av våre bønder
og finne ut hvor din nærmeste gård er hvis du har lyst å komme på besøk!

Livet på gården

Bli med inn på gården

Våre dyr skal ha det bra og våre bønder er en del av en moderne landbruksnæring. Derfor har vi avlagt fem løfter som skal gå gjennom alt vi gjør.

  • 1

    Vi setter dyrenes velferd først

    Dyrene våre skal ha det bra. Derfor jobber vi hver dag med å ivareta god dyrevelferd. I likhet med annet husdyrhold sikrer vi en kontinuerlig utvikling av dyrevelferden i tråd med endringene i samfunnets krav og forventninger til moderne husdyrhold og driftsformer.

    — —
  • 2

    Vi er åpne for alle som ønsker å vite mer om pelsdyrnæringen

    Vi er stolte av næringen vår og ønsker at flere skal få innsikt i hvordan vårt husdyrhold er. Vi er opptatt av å formidle kunnskap om pelsdyrholdet og dyrevelferden, blant annet gjennom «Åpen pelsdyrgård».

    — —
  • 3

    Vi øker kunnskapsnivået i og om pelsdyrnæringen

    Kunnskap om godt dyrehold er avgjørende for at vi, veterinærene og Mattilsynet skal gjøre en best mulig jobb. Derfor tar vi i bruk ny forskning for å modernisere husdyrholdet. Vi bidrar til at forskningen øker kunnskaps-nivået på blant annet avl, lynne og dyrenes oppstallingsmiljø. I tillegg jobber vi for å få mer plass til pelsdyrhold i husdyrrelaterte utdanninger.

    — —
  • 4

    Vi løfter næringens etiske standard internasjonalt

    Næringens egne handlingsplaner for dyrevelferd har bidratt til utviklingen av en profesjonell næring som har dyrevelferd høyt på dagsorden. Vår egen sertifiserings-ordning, FarmSert, inkludert Helsetjenesten for pelsdyr, gir konkrete velferds- og helsemessige resultater. I det europeiske dyrevelferdsarbeidet Welfur er Norge et foregangsland innen pelsdyrhold.

    — —
  • 5

    Vi bidrar med bærekraftige arbeidsplasser i hele Norge

    Pelsdyrnæringen konkurrerer på et fritt verdensmarked og bidrar med eksportinntekter. Dette styrker det norske landbruket og gir oss flere ben å stå på. Samtidig bidrar pelsdyrgården til et bærekraftig landbruk på steder med få andre muligheter. Avfall fra slakterier og fiskeoppdrett blir til fôr for pelsdyrene, som i neste omgang skaper et biologisk nedbrytbart produkt med lang levetid.

    — —

Besøk en pelsdyrgård

Pelsdyrnæringen er en åpen husdyrproduksjon. På lik linje med andre husdyrproduksjoner produseres det produkter for å dekke menneskers behov. I vårt tilfelle er dette produktet pels, både fra mink og rev. Det er viktig for næringen at vi kan vise til god dyrevelferd.

Vi åpner derfor dørene til gårdene våre hvis du vil se hvordan dyrene har det. Her vil du selv oppleve hvordan livet er på pelsdyrgården, og se hvordan dyrene har det. Det er bare å ta kontakt med oss så er vi behjelpelige med å finne en gård du kan besøke.

Fyll ut skjemaet for å avtale et besøk

Fields marked with an * are required

Bønder i media

nationen

Nationen
Pelsdyr, jobb og hverdag krever sitt. Hos familien Friheim i Hegra er frokosten ureist og sosial.
Les mer

press_bjorn_kjetil

TV 2
Bjørn Kjetil satser stort på minkoppdrett
Les mer

press_wegard

NRK
Flere unge starter pelsdyroppdrett
Les mer

Spørsmål du lurer på

Er det noe du lurer på og ønsker mer informasjon om?
Se på våre «spørsmål og svar»! Kanskje finner du akkurat det du er på utkikk etter.

Stortingsmelding om pelsdyrnæringen

Oppsummert er innholdet:

  • Dyrevelferden er god så lenge lover og regler følges
  • Pelsdyrnæringen er en lønnsom eksportnæring
  • Liten næring, men viktig i flere distrikter
  • Krav om endringer knyttet til dyreholdet
  • Forbud i Norge kan føre til at produksjonen av pels blir flyttet til land med andre vilkår og krav til dyrevelferd
  • God ressursutnyttelse av slakteavfall
  • Foreslår innstramminger i regelverket
  • Regjeringen ønsker bærekraftig utvikling

Du kan lese hele meldingen her:

https://www.regjeringen.no/contentassets/c6dd9673a0cf4594bd4b63674cdcf2f2/no/pdfs/stm201620170008000dddpdfs.pdf

Er rev og mink ville dyr?

Nei, de er ikke ville dyr. Tvert imot – de er tamme husdyr.

Det er forbudt ved lov å holde mink og rev som ikke er født i en pelsdyrgård som husdyr. Rev og mink i norske pelsdyrgårder er resultatet av over hundre års avl. Oppdrett av pelsdyr startet på slutten av 1800-tallet, og de første pelsdyrgårdene i Norge ble opprettet på begynnelsen av 1900-tallet. Siden den tid har bøndene avlet videre på de tammeste og best egnede dyra. Våre domestiserte husdyr er vesentlig forskjellig fra sine viltlevende artsfrender. Rev og mink er avlet for å være tilpasset et liv som husdyr. Mange essensielle egenskaper går i arv, og våre domestiserte husdyr er vesentlig forskjellige fra sine ville slektninger.

Pelsdyr kan umulig være domestiserte eller tamme dyr, eller?

Forskning fra blant annet den russiske vitenskapsmannen Dmitry Belyaev viser at det er mulig å påvirke sølvrevens egenskaper og behov gjennom 25 generasjoner. Forskingen hans, gjennom et kvart århundre, viste at revene ble avhengige av menneskelig kontakt. I Belyaevs verdenskjente domestiseringsforsøk, klarte han å redusere en omfattende prosessen ned til noen få år. Oppdrettssminken har tilpasset seg tilsvarende.

Gjennom mer enn 100 generasjoner har kunstig selektering av mink blitt praktisert av pelsdyrbønder, med det formål å avle frem ønskede kvaliteter, som størrelse, reproduksjonsevne, pels og kvalitet. I tillegg har det vært utbredt å velge bort dyr som ikke viser ønsket atferd, eksempelvis de som er sky for mennesker eller reagerer negativt på prat og andre lyder. Denne seleksjonen har indirekte resultert i at de fleste mink i oppdrett i dag utviser nysgjerrighet, snarere enn redsel, i møte med mennesker. En kartlegging av lynne hos mink, som Universitetet for miljø- og biovitenskap (NMBU) gjennomførte i 2011, viste at 99,8 % er «ikke aggressive». Gitt den relativt korte historiske perioden man har drevet med minkoppdrett og avl, viser dyrevelferdsforskning at mink har tilpasset seg relativt godt til fangenskap, og hentyder at videre seleksjon fremdeles vil bidra til økning av velferden.

Hvordan kan pelsdyr holdes i små trange bur?

Burene pelsdyrene lever i er ikke små eller trange. Sammenlignet med andre husdyr har pelsdyr et større areal og volum å bevege seg på, sett i forhold til kroppsstørrelse. Derfor blir det helt feil og si at pelsdyr lever i små trange bur.

Burstørrelsen er standardiserte over hele Europa, og er av forskriftsmessig størrelse. Mink lever i bur med areal på 0,27m² eller større – det avhenger av tiden på året. I burene er de enten plassert alene eller to-fire sammen. I klatretur, som har nesten dobbelt areal, lever minken i sosiale grupper. Reven holdes i større eller mindre sosiale grupper store deler av året, tilpasset dyras årssyklus. Burarealet er 2m² for tisper med valper, og 1,2m² for valper som går to og to sammen. Burene er innredet med miljøberikelser som er mer avgjørende for velferden til dyra enn selve størrelsen på buret.

Er det dyreplageri å holde rev og mink i bur?

Nei, det er det ikke. Bøndene lever av dyra sine, og tilbringer store deler av dagen sammen med dem. De er opptatt av at dyra skal trives og ha god velferd.

Noen mener at husdyrhold i seg selv er dyreplageri. Andre mener at det er greit med husdyrhold, men ikke når det gjelder mink og rev. Vi tror det skyldes at de ikke har vært på en gård og sett hvordan dyreholdet faktisk er. I gården får dyra mat, friskt vann, skjul, redekasse, liggehyller, aktivtetsobjekter eller leker, tyggebein, halm, tilsyn fra bonden, besøk av veterinær og medisinsk oppfølging om de er syke eller skadet. Minken parer seg og revetispene blir inseminert. Både rev og mink føder i april og mai. Valpene lever sammen med søsken og mor til juli. Da blir kullene delt og plassert sammen med søsken eller med mora. Dyra lever på gården fram til november, og blir avlivet på gården. Dette skjer under rolige og kontrollerte forhold av røktere med kunnskap og kompetanse om avliving.

Hvordan kan pelsdyr utøve naturlig atferd i et bur?

Å ha husdyr medfører en frihetsberøvelse for dyret. All frihetsberøvelse medfører en innskrenking i dyrets mulighet til å utføre naturlig atferd. Hvis man kun skal vurdere dyrevelferd ut ifra dyrets mulighet til å leve et naturlig liv, vil dyrehold generelt ikke være mulig.

Det er ikke størrelsen på buret som er avgjørende for pelsdyrene, men miljøberikelsen i buret som er av betydning. Ved å berike miljøet til husdyra kan man øke muligheten for naturlig atferd. Hos pelsdyr gjøres dette i form av aktivitetsobjekter og tyggepinner, samt mer avanserte bur med klatrestativ, liggehyller, kasser og fleksible bursystemer.

For å sikre at velferden for dyra er god, viser forskning at det er helt vesentlig at de har mulighet til å leke og aktivisere seg. Forskningen viser at slike tiltak fungerer godt for å erstatte det mange vil kalle dyrets «naturlige behov», eksempelvis løping, utforsking, søk og gnaging. Dyra blir stimulert av miljøberikelsene de har, og behovet for svømming hos mink eller graving hos rev er ikke essensielle behov for pelsdyrene på gårdene.

Pelsdyr i bur får dekket opp mange av sine naturlige behov, både fysiologiske og atferdsmessige:

  • Mink og rev kan bevege seg fritt i buret, de kan ligge, strekke seg, sitte, hoppe og gå.
  • Minken parrer naturlig, bygger rede, føder uten hjelp fra mennesker og dier valpene uten hindringer.
  • Det blir ikke gjort noen fysiske inngrep på dyra for at de skal leve i bur.
  • De lever under naturlige lysforhold som gjør at de blir kjønnsmodne og pares på våren, slik som er naturlig for dem.
  • De blir født, oppvokst og avlivet i kjente omgivelser på gården.
  • De blir ikke transportert til et slakteri, og sjelden transportert i det hele tatt.
  • De holdes sammen i gruppehold i deler av året når de har behov for det.
  • De har tilgang på fleksible bursystemer.

Viser mink og rev i norske pelsdyrgårder unormal atferd / stereotypi?

«Unormal adferd» hos pelsdyr forekommer hos mindre enn én promille av dyra, og dermed svært sjelden.

Unormal adferd, som gjentakende handlinger uten tilsynelatende mål og mening, apatiske oppførsel, pelsgnag, hoderulling, overdreven slikking, frykt eller vandring, er ikke ønskelig. Dyr som viser tegn på dette brukes ikke videre i avl. Dermed er det viktig at bonden følger godt med på dyras oppførsel i ulike situasjoner og til ulike tider på året. Om dyr oppfører seg unormalt, er det et tegn på at dyret ikke trives. Da utføres det nødvendige tiltak for å endre dette, eksempelvis ved å tilføre miljøberikelser i form av leker eller noe å tygge på.

Under foring viser dyra en forventningsadferd. Dette må ikke forveksles som en «unormal adferd». Forventningsatferd kan virke voldsomt og lite målrettet. Bønder og forskere karakteriserer dette som en positiv stressopplevelse for dyra. Hos pelsdyr starter denne atferden ofte når dyra for eksempel hører fôringsmaskinen, ved at de får en positiv forventning når de vet de skal få mat.

Hvorfor kan det forekomme at tisper avliver egne valper?

Alle husdyr som får kull bestående av flere unger fjerner instinktivt svake og /eller dødfødte individer i perioden omkring fødselen. Valpedrap forekommer svært sjelden hos pelsdyr. Det kan imidlertid forekomme at tispene fjerner dødfødte og svake valper i valpeperioden, slik de også ville gjort i naturen.

Hvordan blir rev og mink avlivet sammenlignet med andre husdyr?

Både mink og rev avlives med metoder som er veldokumenterte og godt utprøvd, og som også benyttes på andre husdyr.

I Norge benyttes tre metoder for avliving av forskjellige husdyr; gass, strøm eller krutt. Avlivingsmetodene skal sikre at dyr blir bedøvet før døden inntreffer. Dette er et viktig prinsipp for å hindre at dyr lider unødig før de dør. Storfe (ku, hest, kalv og div. nødslakt) avlives med krutt. Mink, gris og høns blir avlivet med gass. Rev, sau og kylling avlives med elektrisk strøm. Alle slakterier i Norge bruker disse metodene, som er godkjent av Mattilsynet.

At pelsdyr avlives på gården, gjør at de unngår den ofte lange og stressende transporten til et slakteri. Avlivingsprosessen foregår i kjente omgivelser. Her møter de ingen nye dyr eller ukjente steder som kan gjøre dem urolige eller engstelige.

Mink avlives med gass ved at dyret slippes ned i en tett kasse med en bestemt konsentrasjon av enten karbondioksid eller karbonmonoksid. Minken sovner og blir bevisstløs i løpet av sekunder, og dør i løpet av et halvt minutt. Rev avlives med strøm, ved at elektroder plasseres i endetarm og munn. Reven er bevisstløs på under 0,2 sekund, og dør i løpet av de neste sekundene. Alle pelsdyrbønder må ha gjennomført opplæring i form av teori, praksis og bestått eksamen om avliving for å kunne avlive dyra på gården.

Hvem sjekker og kontrollerer dyra på gården?

Pelsdyrnæringen har flere eksterne inspeksjoner og interne tilsyn i løpet av et år.

Eksterne: Mattilsynet kontrollerer 85-90 % av pelsdyrgårdene hvert år, og bruker følgelig store ressurser på dette. Tre av fire tilsyn er uanmeldte. Mattilsynet uttalelser om næringen: «Under normale driftsforhold er det generelt ikke høyere forekomst av skader og sykdom blant norske pelsdyr enn i annet husdyrhold».

Dyrevernsnemnda har egne kontroller, og bistår også Mattilsynet med sine kontroller.

Interne: Næringen gjennomfører interne kontroller selv minst to ganger årlig, der samtlige dyr blir sett over og vurdert. I oktober 2016 ble det kontrollert 490 000 mink i Rogaland, der det ble avdekket 0,097% dyr med skader. Dette er ikke langt unna en visjon om null skader eller sykdom.

Næringens egne sertifiseringsordning, FarmSert, er en obligatorisk kvalitetssikringsordning for alle våre medlemmer. En ekstern revisor sjekker at bonden følger forskrifter og næringens egne krav til dyrevelferd.

Alle gårdene må være tilknyttet en lokal dyrlege, som en del av den obligatoriske Helsetjenesten. Dyrlegen går igjennom en vesentlig del av dyrene i gården minst tre ganger årlig. Bonden og dyrlegen rådslår så om forskjellige utfordringer hos dyrene og dyreholdet.

Bonden har daglig tilsyn med dyrene, og skal forekomme minst to ganger daglig. Dersom dyr har behov for ekstra oppfølging, blir disse sett til oftere. Ukentlig kreves det også en utvidet velferdsrunde. Alle som arbeider på gårdene er ekstra oppmerksomme på dyra under andre daglige gjøremål. Bonden skal til enhver tid ha oversikt over sine dyr.

Hvor ofte har Mattilsynet tilsyn og er det mange hastevedtak?

Mattilsynet fører statistikk over alle tilsyn de utfører på de ulike dyreslagene. I nesten alle tilsyn med pelsdyr er dyrevelferd hovedformålet. I 2015 utførte Mattilsynet 149 tilsyn på mink og 64 tilsyn med rev.

80,4 % av minkholdet og 69,4 % av reveholdet fikk et uanmeldt tilsyn av Mattilsynet i 2015. Det betyr at Mattilsynet har varslet bonden mindre enn en halvtime før de ankommer. Dette gjør de fordi de ønsker å inspisere uten at bonden får mulighet til å forberede seg. Dette i motsetning til anmeldte kontroller, hvor Mattilsynet melder sin ankomst flere dager og uker i forkant.

Hastevedtak fra Mattilsynet betyr at kontrollørene har gjort funn som må rettes opp umiddelbart. Mattilsynet gjør oppmerksom på at det ikke er slik at alle hastevedtak gjelder syke eller skadde dyr. Hastevedtak inneholder også tilfeller hvor det er oppdaget et mindre alvorlig avvik, som ikke er knyttet til dyrenes helse, og som ikke har blitt utbedret fra et tilsynsbesøk til det neste.

Tabellen viser antall saker der det er fattet vedtak om at dyreholder må gjennomføre tiltak for å rette opp i forholdet. For pelsdyr utgjorde dette 45 vedtak for mink og 16 vedtak for rev.

Kjæledyr Mink Rev Fjørfe Hest Kanin Sau Geit Storfe Svin Tamrein Andre dyrehold
434 45 16 103 328 28 578 73 949 376 1 42

  

På bakgrunn av antall vedtak er det gjort utregninger om prosentvis hastevedtak; 60% for mink og 25% hos rev i 2015.

Kjæledyr Mink Rev Fjørfe Hest Kanin Sau Geit Storfe Svin Tamrein Andre dyrehold
25,80 % 60,00 % 25,00 % 12,60 % 18,00 % 14,30 % 17,00 % 19,20 % 15,20 % 8,80 % 100 % 26,20 %

 

Det ble ikke fattet vedtak om avvikling av pelsdyrgårder, og ingen pelsdyrbønder ble politianmeldt i 2015.

Ifølge Mattilsynet er det under normalt driftsforhold ikke høyere forekomst av skader og sykdom blant norske pelsdyr enn i annet husdyrhold. Selvfølgelig har næringen et ønske om at det skal være null hastevedtak. Med som med alt annet dyrehold, er det umulig å garantere at det ikke kan oppstå sykdom eller skade.

Trenger vi pelsdyrnæringen i Norge, og hva bidrar pelsdyrnæringen med?

Pelsdyrnæringen har i alle tider vært en viktig husdyrnæring for landbruket, både som inntektskilde og sysselsetning. Til tross for ulik topografi og klima i Norge er pelsdyrnæringen en distriktsvennlig næring.

Når lam, gris, okser, kylling eller laks sendes til slakt, ender en del opp som menneskemat, mens det resterende blir mat til mink, rev og kjæledyr. På den måten elimineres avfallet, og matsyklusen blir fullstendig. Pelsdyrnæringen gjør dermed en viktig jobb både for miljøet og for økonomien.

Kan man ikke bare kle seg i noe annet som er like varmt?

Folk benytter seg av ulike typer tekstiler, og hva man velger må få være opp til hver enkelt. Oftest er det plagg av syntetiske stoff eller ull som utgjør den største mengden.

Ønsker man klær som er lydløse, vindtette, vannavisende og behagelige bør man velg et pelsdyrplagg. Pels er et fantastisk og unik produkt med lange tradisjoner. Klærne passer like godt til friluftsliv og jakt, på snøscooter/motorsykkel, til rideturer, eller til hverdags og fest.

Ett aktivt liv stiller høye krav til klær. Fra sol og varme den ene dagen, til snø og bitende kulde måneden etter. Naturen har selv gitt oss ett materiale som har vært uovertruffent i slitestyrke og allsidighet gjennom tusenvis av år. Skinn og lær er jordens egne produktutvikling. Resultatet er ett vakkert, levende materiale, der hver skinnfell er unik. Ingen moderne tekstiler kan måle seg med følelsen av naturens eget verk. Valget er ditt!

 

Back to Top