10 ting du kanskje ikke vet om pelsdyrnæringen

10 ting du ikke visste om pelsdyrnæringen_1
  1. Jo bedre pelsdyrbonden tar vare på dyrene sine, jo bedre får bonden betalt for pelsen. Derfor har pelsdyrbøndene både en etisk og en økonomisk grunn til å stelle godt med dyra.
  2. Norsk pels selges i det høyeste prissjiktet på de internasjonale auksjonene, på grunn av høy kvalitet som et resultat av god dyrevelferd.
10 ting du ikke visste om pelsdyrnæringen_1

Reveskinn fra norsk pelsdyrgård

  1. Norske pelsdyr er tilpasset et liv i bur gjennom hundre generasjoner med avl. Derfor har dagens pelsdyr atferdsbehov enn sine ville forfedre og dyr som lever i villmarka.

10-ting-du-ikke-visste-om-pelsdyrnæringen_2_web

  1. Pelsdyrnæringen blir hyppigst kontrollert av alle næringer i landbruket, og bonden vet som regel ikke om inspeksjonen på forhånd. Om lag 80% av inspeksjonene fra Mattilsynet er uanmeldte. Likevel avdekkes det ikke flere avvik på pelsdyrgårdene enn hos andre husdyrhold.
  2. Næringen har en egen sertifiseringsordning (FarmSert), som blant annet sikrer at forskrifter følges og driftsrutinene dokumenteres. Faste veterinærbesøk gjennomføres minst tre ganger i året for å kontrollere driften, sikre dyrevelferd og gi råd til bonden. Pelsdyrbønder må overholde pelsdyrforskriften for å kunne sertifiseres. Fra 2017 ble det europeiske dyrevelferdsprogrammet Welfur introdusert i norske gårder. Her har 7 europeiske universiteter samarbeidet om å lage en velferdsprotokoll som vil oppdateres kontinuerlig med ny forskning. Fra 2020 er WelFur-sertifisering et krav for å få solgt skinnene på auksjonshusene.
10-ting-du-ikke-viste-om-pelsdyrnæringen_3_web

Bonde kontrollerer dyrene sine

  1. Omfanget av skader er svært lite. Den største skaderisikoen i pelsdyrnæringen er i forbindelse med avvenning av valper når de flyttes vekk fra moren. I denne tiden overvåker man dyrene ekstra nøye, og flytter rundt på dyrene ut ifra hvilke som går best sammen. Dersom det skulle oppstå skader eller sår, blir hvert dyr vurdert ut ifra hva som vil være den beste behandlingen. Bøndene er, gjennom forskrifter om hold av pelsdyr, pålagt å ha en egen sykeavdeling.
10-ting-du-ikke-visste-om-pelsdyrnæringen_4_web

Markering av burene til dyrene som behandles

 

  1. Dødeligheten blant dyrene på pelsdyrgården er liten, og forekommer kun ved sjeldne tilfeller. Den største dødeligheten skjer hos valpene, og er størst i den første tiden etter fødsel, men avtar jo større valpene blir. Dette kan forklares med bakgrunn i et biologisk perspektiv og valg av livsstrategi. Rev og mink føder flere valper, og fra naturens ståsted er det ikke meningen at alle individene skal overleve. Derfor føder dyrene flere valper, i motsetning til f.eks. elg som stort sett føder én kalv årlig. Dødeligheten blant valper er på samme nivå eller lavere sammenlignet med for eksempel hunder.
  2. Sammenlignet med flere andre husdyr har pelsdyr et større areal å bevege seg på i forhold til kroppsstørrelse.
10-ting-du-ikke-visste-om-pelsdyrnæringen_5_web

Nysgjerrige revevalper

 

  1. Pels er et naturprodukt med lang levetid, og er et bærekraftig og nedbrytbart alternativ til oljebaserte tekstiler som fleece og gore-tex.
  2. Norske pelsdyr spiser om lag 50 000 tonn slakte- og fiskeavskjær som ellers kunne utgjort et avfallsproblem. Etter minken og reven er avlivet og pelset, blir resten av dyret brukt til produksjon av biodiesel og sement.

10 ting du ikke visste om pelsdyrnæringen_infografikk

Share the Story

artikel1

Dette møter deg på en pelsdyrgård

De aller færreste har vært på en pelsdyrgård, til tross for at man stort sett alltid er velkommen dersom man ønsker å komme på besøk. Om du vil se med egne øyne hvordan livet på en pelsdyrgård er, er det best å komme når det passer for dyrene.

Hvor-tamme-er-dyrene_web3

Hvor tamme er dyrene

Når mennesker jobber for å gjøre husdyr tamme, kalles det domestisering. Dette er en stor del av jobben til en pelsdyrbonde, og norske pelsdyrbønder har jobbet målrettet for å tilpasse dyrene et liv på gården i over hundre år. Om du besøkte en pelsdyrgård for et par tiår siden, vil du kunne se en merkbar forskjell i tamheten hos dagens dyr.

10 ting du ikke visste om pelsdyrnæringen_1

10 ting du kanskje ikke vet om pelsdyrnæringen

Jo bedre pelsdyrbonden tar vare på dyrene sine, jo bedre får bonden betalt for pelsen.

Bli-med-og-se-nyfødt-mink-og-rev_1_web

Bli med og se nyfødt mink og rev

Hvert år, mellom slutten av april og begynnelsen av juni, blir det ekstra mye liv på pelsdyrgårdene rundt om i landet. Da blir nemlig alle valpene født. Dette er en fin tid på gården, men det krever litt ekstra innsats av alle pelsdyrbøndene.

artikel2

Slik er hverdagen til en pelsdyrbonde

Den vakreste tiden på året er når du kan telle valper, mener flere pelsdyrbønder. Livet som pelsdyrbonde er hektisk, man er alltid på jobb og man har alltid et ansvar for levende vesener. Likevel ønsker ikke pelsdyrbøndene å kalle det jobb – det er en livsstil.

ingvild

Aktivisten som ble pelsdyrbonde

Før var Ingvild Skedsmo aktivist og sterkt imot alt som hadde med husdyrhold å gjøre. Hun slapp ut rever i Finland, og kastet maling på pelskledde folk. I dag er hun selv pelsdyrbonde.

magne

Aksjemegleren som ble pelsdyrbonde

Før var Magne Sørby aksjemegler og stortrivdes i jobben. Nå er han pelsdyrbonde og trives enda bedre.

dyren1

Møt dyrene på pelsdyrgården

Det finnes både rev og mink på norske pelsdyrgårder i dag. Begge artene er nysgjerrige av natur og er intelligente vesener, som har vist seg raskt å kunne tilpasse seg et liv på gården.

Pelsdyrungdommen-4

Møt fremtidens pelsdyrbønder

Det er godt å vokse opp på en pelsdyrgård. Johan har levd på gården hele livet, og har lenge visst at det er pelsdyrbonde han skal bli. Han håper bare næringen overlever.

Back to Top