Møt dyrene på pelsdyrgården

dyren1

Det finnes både rev og mink på norske pelsdyrgårder i dag. Begge artene er nysgjerrige av natur og er intelligente vesener, som har vist seg raskt å kunne tilpasse seg et liv på gården.

dyren1

Dyrene som lever på norske pelsdyrgårder i dag er et resultat av målrettet avl over hundre år. Norske pelsdyrbønder avler på de dyrene som er best tilpasset livet i pelsdyrgården, og som er rolige ovenfor mennesker, rolige overfor andre dyr og som ikke er aggressive.  Derfor ser pelsdyr annerledes ut og har andre behov sammenlignet med sine ville slektninger.

Fra vill mink til tam mink i pelsdyrgården

mot-dyr1

Det finnes ikke vill mink naturlig i norsk natur, de som finnes har rømt fra pelsdyrgårder for mange år siden og er uønsket i naturen. Som man kan se av bildene, er villminken slankere i kroppen, med et smalere hode og mørkebrun pels. Den lever stort sett alene hele livet, og liker ikke kontakt med mennesker.

Tam mink lever i dag i moderne pelsdyrgårder rundt om i landet, og har en lengre og kraftigere kropp sammenlignet med sine ville forfedre. De er også bredere i både hodet og snuten. Man kan også se forskjell på pelsen, som er tettere og dypere. Avlsarbeidet norske pelsdyrbønder gjør har resultert i at de fleste tamme mink i pelsdyrgårder er sosiale dyr, nysgjerrige på mennesker og lar seg håndtere, ofte uten bruk av hansker.

Fra fjellrev til blårevtyper

mot-dyr2

Den ville fjellreven er et polardyr, noe som vil si at den er flink til å takle harde vintre med mange kuldegrader. Den er veldig flink til å lagre fett på kroppen, slik at den skal kunne overleve de kaldeste månedene. På vinteren er pelsen gulhvit, som skifter over til en gråbrun sommerpels. Fjellreven er lett og liten, med små runde ører, og spiser som regel alt den kommer over. Likevel er smågnagere det de spiser mest av. Hvor mange valper de får, varierer derfor veldig av mattilgangen.

Tam blårev stammer fra fjellreven. Slik som minken, er den tamme blåreven større og kraftigere sammenlignet med sine ville slektninger. Pelsen er også tettere og skifter ikke farge på samme måte som den vinterhvite fjellreven, men det finnes likevel fargevarianter som er hvite. Regelmessig tilgang på fôr gjør at blåreven i pelsdyrgårder har jevnere og bedre valpekull. Dyrene håndteres stort sett av bøndene for hånd, gjerne med en godbit eller to. På den måten skaper bonden en positiv relasjon til dyret.

Fra rødrev til sølvrevtyper

mot-dyr3

Rødreven er en slank revetype med lange ben. Den er typisk opportunist og veldig tilpasningsdyktig, noe som gjør at det ikke er uvanlig å få øye på en rev midt i store byer. Selv om rødreven ikke har noe imot å være tett på mennesker, trives den best på egenhånd. Den har også en mer stabil mattilgang sammenlignet med fjellreven, og valperesultatet er derfor ofte bedre.

Sølvreven er en tam, mørk fargevariant av rødreven. Denne er også større og kraftigere med tettere pels. Sølvreven kommer i mange forskjellige fargevarianter, og det er også mulig å finne noen av disse fargene blant vill rev i naturen. Den får også flere valper sammenlignet med rødreven i det fri, som et resultat av god fôring og stell. På grunn av rødrevens opprinnelig tilpasningsdyktighet, er den forholdvis enkel å domestisere. Forskning har vist at reven kan bli avhengig av mennesker på så få som 25 generasjoner.

 

Share the Story

artikel1

Dette møter deg på en pelsdyrgård

De aller færreste har vært på en pelsdyrgård, til tross for at man stort sett alltid er velkommen dersom man ønsker å komme på besøk. Om du vil se med egne øyne hvordan livet på en pelsdyrgård er, er det best å komme når det passer for dyrene.

Hvor-tamme-er-dyrene_web3

Hvor tamme er dyrene

Når mennesker jobber for å gjøre husdyr tamme, kalles det domestisering. Dette er en stor del av jobben til en pelsdyrbonde, og norske pelsdyrbønder har jobbet målrettet for å tilpasse dyrene et liv på gården i over hundre år. Om du besøkte en pelsdyrgård for et par tiår siden, vil du kunne se en merkbar forskjell i tamheten hos dagens dyr.

10 ting du ikke visste om pelsdyrnæringen_1

10 ting du kanskje ikke vet om pelsdyrnæringen

Jo bedre pelsdyrbonden tar vare på dyrene sine, jo bedre får bonden betalt for pelsen.

Bli-med-og-se-nyfødt-mink-og-rev_1_web

Bli med og se nyfødt mink og rev

Hvert år, mellom slutten av april og begynnelsen av juni, blir det ekstra mye liv på pelsdyrgårdene rundt om i landet. Da blir nemlig alle valpene født. Dette er en fin tid på gården, men det krever litt ekstra innsats av alle pelsdyrbøndene.

artikel2

Slik er hverdagen til en pelsdyrbonde

Den vakreste tiden på året er når du kan telle valper, mener flere pelsdyrbønder. Livet som pelsdyrbonde er hektisk, man er alltid på jobb og man har alltid et ansvar for levende vesener. Likevel ønsker ikke pelsdyrbøndene å kalle det jobb – det er en livsstil.

ingvild

Aktivisten som ble pelsdyrbonde

Før var Ingvild Skedsmo aktivist og sterkt imot alt som hadde med husdyrhold å gjøre. Hun slapp ut rever i Finland, og kastet maling på pelskledde folk. I dag er hun selv pelsdyrbonde.

magne

Aksjemegleren som ble pelsdyrbonde

Før var Magne Sørby aksjemegler og stortrivdes i jobben. Nå er han pelsdyrbonde og trives enda bedre.

dyren1

Møt dyrene på pelsdyrgården

Det finnes både rev og mink på norske pelsdyrgårder i dag. Begge artene er nysgjerrige av natur og er intelligente vesener, som har vist seg raskt å kunne tilpasse seg et liv på gården.

Pelsdyrungdommen-4

Møt fremtidens pelsdyrbønder

Det er godt å vokse opp på en pelsdyrgård. Johan har levd på gården hele livet, og har lenge visst at det er pelsdyrbonde han skal bli. Han håper bare næringen overlever.

Back to Top